Egenferd - Ringebu til Nordseter

Egenferd 

Øksendalen (Ringebu) - Nordseter 

I dette innlegget vil jeg skrive om hvordan man forbereder en slik tur.

Før denne turen hadde vi mye forarbeid. Det var mye planlegging da dette var første lengre tur vi skulle på alene i grupper. Jeg var på gruppe med Armando og Knut, og vi skulle gå ca 50 km fra Ringebu til Lillehammer. Det skulle ta oss 5 dager. På forhånd hadde vi bestemt oss for å gå noe lunde parallelt med den oppkjørte turløypen Troll-løypa.

Mål:

•      Ferdes sikkert i vinterfjellet

•      Ha det hyggelig, tenne vinterbål og lage bra leirplasser

•      Bli trygg på å etablere teltleir evt. Lage bustad i snøen.

•      Bli enda bedre på orientering med bruk av kart og kompass i vinterfjellet.

•      Bli trygg på å bruke kokeapparat vinterstid

•      Ta egne sikre avgjørelser

•      Få et bedre forhold til Nordisk friluftsliv

I turplanen lagde vi oss mål, innhold for turen, forutsetninger i gruppa, arbeidsmåter og ikke

minst dags-planer for hver dag. Slik så dag 1 ut:

(Kartbilde hentet fra www.ut.no)

Vi måtte også planlegge mat for hver dag, hvor mye bensin vi trengte til brenneren og andre diverse ting og utstyr man trenger med på en 5 dagers vinter tur.

Hvordan gikk turen?

Turen gikk fint, vi hadde ganske bra vær og koste oss. På dag 1 hadde vi ikke kart for område og gikk feil, men kom oss nesten til valgt leirplass etter en lengre etappe enn planlagt. Vi bestemte oss for følge løypekartet, men det viste seg ikke til å være så lett da alle løypene het troll-løypa og gikk i forskjellige retninger. Vi hadde en bommert på dette senere på turen også, og måtte snu etter 1 km i feil retning. Vi hadde med GPS som hjalp oss å finne ut at vi var på bærtur. Men alt i alt en fin og lærerik tur!

Kildehenvisning:

Den Norske turistforeningen, NRK. (U.Å). Turkart. Hentet fra www.ut.no/kart

Førstehjelp på Lingesete

Skitur til Lingesete

I Januar hadde vi årets første tur, som gikk til Lingesete. Der hadde vi forskjellige caser med førstehjelp. Jeg vil skrive om en av case'ene som vi hadde, der Jack fikk oppgaven i å være skuespiller. Han skulle være en person som hadde diabetes.

Vi gikk på "tur" som en gruppe med DNT da Jack setter seg ned og sier han er sliten, og blir litt aggressiv. Han virker forvirret og har problemer med å svare på spørsmålene vi spør han.

(Bilde: www.stabburet.no)

Det tok en del tid før vi skjønte at det var diabetes han hadde, da han ikke klarte å svare på spørsmålene vi spurte. da han begynte å få kramper og besvime skjønte vi at det var diabetes. Jeg hadde syltetøy med meg i sekken, og vi smurte litt på innsiden av kinnene. Da kviknet han til igjen.

Vi hadde i denne prosessen "ringt" 113 og oppgitt kartreferanser.

(Bilde: www.stabburet.no)

                                      (Eget bilde)

Kildehenvisning:

Diabetesforbundet. (2010). Lavt blodsukker - føling (hypoglykemi).
Hentet den 16.03.2015 fra http://www.diabetes.no/Lavt+blodsukker+-+f%C3%B8ling+(hypoglykemi).b7C_wljKWW.ips

Jordbærsyltetøy 425 G. (U.Å). Hentet fra: http://www.stabburet.no/Merker-Produkter/Kategori/Paalegg/Syltetoey/Jordbaersyltetoey-425-g

Topptur i Vigdalen

Topptur i Vigdalen

Her hadde vi en dag med tur til Buskrednosi og en dag med skredscenarioer. Jeg har valgt og skrive om skred søk, ved bruk av sender/mottaker.

                                                 FOTO: IDA AMELIE HELGESEN, DNT

Ski kompisen har blitt tatt av skred, hva gjør man?

Fra en person blir begravd har man 15 minutter på seg til å grave den ut. Etter 15 minutter er sjansen for å finne personen i live, liten.


1. Det første man gjør når man ser noen blir tatt av skrev er å prøve å følge med på vedkommende, og hvor de kan ligge når skredet stopper. Eventuelt se etter gjenstander som stikker opp av snøen med et raskt overflate søk. Når man har gjort det må man sikre seg om at man selv er trygg i skredområdet, at det ikke kommer til å gå flere skred. Deretter skrur man sender/mottaker på mottak, det er viktig at ALLE i gruppen gjør dette slik at man ikke får inn noen andre sendere enn den begravde.

2. For å sjekke om man får signal, så skal man føre skredsøkeren i et 8 talls formasjon ved siden av øret, helt til man får inn et signal.

3. Deretter holder man søkeren foran seg og følger signalet til det blir sterkere og sterkere, når det skjer, holder man søkeren nært bakken. Når man får det sterkeste signalet går du litt forbi til det blir svakere, deretter tilbake og snur 90 grader og går videre og fortsetter slik til alle kantene rundt det sterkeste signalet er "markert"

4. Nå kan man finne frem søkestang og spade. Søkestangen brukes for å lokalisere nøyaktig hvor personen ligger. Stikk loddrett ned og i et spiral formet mønster. Når man treffer noe man tror er personen lar man stanga stå.

5. Nå skal man begynne å grave. I stedet for å grave rett ned, gå 1 meter tilbake og grav heller innover, slik Sondre gjør her.

                                                           Foto: Eget bilde

Kildehenvisning:

Helgesen. I, A., (2012). Slik bruker du skredsøker. Hentet 16.03.2015 fra  http://artikkel.ut.no/slik-bruker-du-en-skredsoker-1.8008477

Bygging av kantgrop i Hemsedal

Langtur over Hemsedals fjellet

I siste uken i januar var vi på en 5 dagers tur over hemsedalsfjellet på fjellski. På torsdagen, altså siste kvelden bygget vi kantgrop. Da vi kom opp i område der skavlen var begynte det å blåse opp, i 10 minusgrader og jeg vil tro vinden kom opp i kuling, og det begynte å bli en reell situasjon der vi kanskje hadde måttet grave oss nødbivuak i snøen. Min gruppe var heldig og fant en skavel med myk snø, så vi brukte ca 1 time på å bygge en kantgrop med plass til alle 3.

Horgen (2010) beskriver kantgropen som den snøbivuakken som er mest trygt og raskest og bygge. En kantgrop trenger bare en skavl som er 2 meter høy og ca 1-2 meter dyp horisontalt innover. For å vite om det faktisk er nok snø, bruker man en søkestang. Man stikker den horisontalt inn og ser hvor langt den kommer. Kantgropen krever også mindre graving enn snøhulen gjør. Enkelte mener den også er mer komfortabel enn telt på vinterstid.

Når man bygger en kantgrop graver man en tunnel inn i snøen, her er det viktig at den ikke blir for brei. Helst ikke bredere enn skulderbredde. Man skal kunne stå oppreist inn i den også. Når man er en gruppe som bygger så kan en grave inn, en kan grave vekk snøen helt ut av tunnelen, og en kan starte med å lage blokker som skal legges over inngangen. Når man har laget tunnelen inn kan man begynne og lage til soveplassene, her ligner det litt på snøhule bygging ved at man lager et hulrom på hver side av tunnelen. om tunnelen kan graves langt inn i kan man også lage flere rom lengre inne. Man vil fortsatt ha en nødutgang i taket. På bildet under kan man se tunnelen og blokkene som har blitt lagt over taket.




Bilde er hentet fra http://askerspeiderne.no/nyhet.php?id=3366


Blokkene sages ut av de mer underliggende og kompakte lagene i snøen og legges over hele inngangen bortsett fra helt nederst, der man skal kunne ha en liten åpen luke til å skli inn i kantgropen. På venstre side av inngangen setter man søkestangen, for å signalisere inngangspartiet (Pettersen Elvestad & Odlerbakk,2012). Man må også huske på å ha en spade innendørs i tilfelle man må grave seg ut. Det kan snø mye på en natt.

Dette var en super flott erfaring å ha med seg, i tilfelle man faktisk må grave seg ned.



Kildehenvisning

Horgen, A.(2010). Friluftslivveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.

Pettersen Elvestad, J., & Olderbakk, I.(2012). Dropp snøhule, grav kantgrop! www.ut.no. Publisert 28.02.2012. Hentet 10.02.2015.

Skogstur 3-7 Nov

Tur i kaupangerskogen


Siste turen for året gikk til kaupangerskogen der vi skulle lære om å leve i skogen. Vi skulle lære å brenne bål, lage kokegrop, og å sove i gapahuk. I 4 hele dager var min gruppe på samme sted. På natten der vi skulle sove alene, bestemte jeg, Siv, Sine og Jørgen å campe på samme sted. Det vi sleit med var å lage bål. Vi hadde gjort det på akkurat samme måte som vi har blitt lært det. Vi dreiv på i 2 hele timer før vi fant ut hva vi gjorde galt. Valg av ved. Det var hele problemet. I stedet for å ta knus tørre furu greiner valgte vi å ta bjørk. Ikke smart.

Vi valgte å lage et vinterbål som ser sånn her ut:


(bilde hentet fra hib.no)


Grunnen til at bjørken brant dårlig er at den var for våt. I tillegg valgte vi en værutsatt bålplass der det blåste. I tillegg til bjørken hadde vi hakket opp veden til små kvister og brukte masse never. Ingen lykke.


(Foto: Sine Riis Dammeyer)


Vi prøvde og prøvde men fikk det ikke til. Slitne og irriterte bestemte vi oss for å bytte strategi. Vi bestemte oss for å lage et Fjellbål i stedet, bestående kun at gamle furu greiner og bjørke never. Vi brukte bjørke veden som skjold rundt bålet, det gjorde også at den tørket. Slik at vi kunne bruke den seinere og ikke ville røyke så mye som en våt bjørk gjør.
Men vi fikk fyr til slutt og alle barna fikk mat:)


(Foto hentet fra hib.no)



(Foto: Sine Riis Dammeyer)

     (Foto: Eget bilde)


Natt til torsdag hadde vi -1 grad og snø. Da fikk vi oppleve hvor mye forskjell et godt bål har å si. Det er super viktig å få fyr fort når man står opp om morgen. Furu er tingen. Gammel Furu inneholder ofte mye tyri. Tyri oppstår når treet dør. I følge SNL 2009 er Tyri død furuved som er sterkt gjennomtrengt av harpiks og terpentinstoffer. Dette brenner supergodt og er fra gammelt av brukt til å utvine tjære.


Kildehenvisning:

- Ïllustrasjonsbilder hentet fra: http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_b%C3%A5l.htm
- Tyri 2009. Hentet 11.11.14 fra https://snl.no/tyri

Veiledertur med B3 og B1, 8-10 oktober

Veiledertur med B1 og B3 til Breidsetevannet


Gapahuk

Å lage en god gapahuk er vanskeligere enn man skulle tro. Den må settes opp med riktig leside, med tanke på vinden, skal ikke være for høy, om det skulle blåse opp, og man skal få plass til gjerne flere folk under. I vårt tilfelle var vi sju personer som skulle få plass under samme presenning. 

I følge friluftsråd.no sin gapahuk guide, er en lett variant å lage en gapahuk mellom to trær som denne tegningen:

                                                    foto hentet fra www.friluftsråd.no

Dette er en suveren måte å sitte opp en gapahuk på, og nesten identisk til den vi hadde, som så slik ut:

           eget foto



Som man ser her, har vi brukt 3 trær. Vi brukte et slitesterkt tau som holdt presenningen oppe. Det går fra venste til høyre tre på bildet. deretter festet vi kantene i trærene og brukte vandrestaver til å lage tak under presenningen. Funket som bare det!

    eget foto

Kilder:
- Div Info og illustrasjons bilde er hentet 16.10.14 fra:  http://www.friluftsrad.no/3295.Innledning.html / http://www.friluftsrad.no/file=4927

Brekurs i Jostedalen 15-19 sept

Kameratredning 

Her ser vi et av de andre taulagene i full gang med redning (eget bilde)

Hva skal en gjøre om noen i taulaget detter ned i en sprekk? Dette er viktig å kunne. Breer kan være farlige. Is er glatt og det er lett å skli på den, og om man først mister stegjerns grepet går det unna. På snødekte breer kan det være vanskelig å lese underlaget. Her kan det finnes snøbroer under snøen som er kan være veldig vanskelig å oppdage, og lett å tråkke igjennom.

På engelsk kalles kameratredning improviced rescue, altså improvisert redning (Haslene, 2008. S. 139). Ingen redninger er like og man må ofte improvisere litt. 

Ved bruk av kameraet Gopro filmet jeg under redningen vi hadde på Nigardsbreen. Derfor vil jeg bruke screenshots av den filmen til å forklare stegene man gjør i en "vanlig" redning.

Oda gjør seg klar til å bli reddet. Her bruker tindeveilederen et ekstra tau for sikring.

Det første man gjør er å sitte en isskrue i isen for å avlaste tauet. Om det ikke er ren blåis, må man skrape vekk pjolterisen for å komme ned til blåisen, da den sitter best fast der.

Man fester en skrukarabin i skruen. Så bruker man en klemknuteslynge og fester en 120 i den og fester den i karabinen.

Derretter dytter man den så langt frem den kommer. I mitt tilfelle så rakk den så langt frem at jeg ikke trengte å knyte meg ut av tauet for å se hvordan Oda hadde det i sprekken. 

120 slyngen+klemknuten gjør det mulig å legge hele vekten til Oda på dem istedet for hovedtauet. her spør jeg Oda om det gikk bra, hun koste seg:)

Det kan være lurt å feste redningstauet i en ny karabin for å ikke overbelaste den andre, som gjort på bilde. Her er redningstauet festet i karabinen i en 8-talls knute.

Så tar jeg innpå en ny skrukarabin og senker den ned til Oda, og ber hun feste den i sentral-løkken i sitteselen.

Deretter kastet jeg tauet bak til nestemann og vi heiste henne opp. Men selv om det er lett å tenke at redningen er over når personen er oppe av sprekken, er den ikke over før alle er i taulaget og klar til å gå igjen.

Slik var et eksempel på hvordan en redning kan være!:)

Takk for en kanonflott uke!

Foto: Sine Riis Dammeyer

Kilder:

- Haslene, S. (2011) Breboka. Håndbok i brevandring. Oslo: Den Norske Turistforeningen.