Jostedalsbreen på langs

Skitur på Jostedalsbreen

Vår siste tur som B2 friluftsliv var skitur på Jostedalsbreen. Den varte i 3 dager og var ca 60 km lang, med mange høydemetere. Jeg hadde gruet meg til denne turen så lenge, men den ble kjempe bra! over all forventning faktisk. Til tross for at vi hadde whiteout så å si hele tiden. Heldigvis fikk vi bruke GPS i stedet for kart og kompass. Da det vil ta lang tid å styre med det.

Hva er GPS?

GPS står for Global positioning system. Dette systemet har 24 satellitter rundt jorden og ble oppfunnet av det amerikanske forsvaret. GPS 'en kan si oss nøyaktig hvor vi er uansett hvilke værforhold det er. Noe som er veldig praktisk om man er på jostedalsbreen og det er helt hvitt rundt deg. Da er det så og si umulig og finne posisjon på kartet med mindre man tar tid på hvor langt man går og vet hvor fort man går. Noe som er veldig vanskelig. GPS'en gjør en tur i krevende forhold lekende lett. 

(Bilde: www.elkjop.no)

Hvordan brukte vi GPS'en på denne turen?

(Eget bilde)

Min gruppe hadde navigering før og etter lunsj på dag 2, som også var den lengste etappen. I teltet første kvelden, la vi inn ruten på hvor vi skulle gå. Det vi la inn er kartreferanser, altså punkter underveis på etappen. 

                            Jørgen er glad for god sikt på vei ned (Eget bilde)
                                           

Kildehenvisning:

Forsell, B. (2009). GPS. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/GPS

Garmin eTrex 10 GPS. (U.Å) Hentet fra:

http://www.elkjop.no/product/mobil-og-gps/gps-til-friluftsliv-sykkel-og-               golf/GARETREX10/garmin-etrex-10-gps?scid=Pricecomparison2990&gclid=CjwKEAjws5CrBRD8ze702_2dyjYSJAAAJK9yPvHBiPq3hjmFmTttb-RQJMfDO4RQBBPwverIB6V1phoCn-Pw_wcB

Topptur i Hurrungane

Topptur i Hurrungane

I begynnelsen på mai var det duket for årets siste toppturer. Vi skulle til Hurrungane. Her hadde vi basecamp i Ringsdalen, og vi gikk 2 turer, Lauvnostind og Steindalsnosi.

Topptur med gruppe

Vi har hatt flere toppturer i vinter der spesielt vi jentene har gruet oss til hver tur. Ikke fordi vi ikke liker å stå på ski, men fordi det har alltid vært et temp problem innad i klassen. Helt til denne turen.
På denne turen var fokuset å ha et rolig tempo. Som om vi skulle hatt med en gruppe på tur. Dette er spesielt viktig om det er en hetrogen gruppe, med forskjellig erfaringer og ferdigheter.

                                High camp på tur. (Eget bilde)

                               Sondre og Sandra prøver å finne en bra rute opp. (eget bilde).

Redning på snødekt bre

Dag 2 av 3 i Ringsdalen var det veldig tur vær og vi skulle gå gjennom noe annet på læringsplanen, nemlig redning på snødekt bre. Problemet om noen skulle falt ned i en bresprekk og underlaget som resten av gruppa står på er snø og ikke blåis, vil tauet da skjære seg inn i snøen om man prøver å dra den opp.

(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

På bilde 1 har fallet nettopp skjedd. På bilde 2 viser det hvordan man avlaster tauet. På blåis bre, vil man skru ned en is-skrue i isen. På snø må man lage et snøanker. Vi brukte en øks. Rundt øksa knyttet vi en 120 slynge rundt, som vi igjen festet en karabin på. Deretter festet vi et klemknute tau i hovedtauet og festet det til karabinen. Da kan vi endelig avlaste tauet.

(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

Nå kan "redningsmannen", knytte seg ut av tauet og bruke et klemknute tau og en slynge til å knytte seg inn i tauet igjen, men han kan bevege seg frem for å spørre om det går bra med personen som falt.
"Hjelpetaljemetoden er hensiktsmessig uavhengig om den falne er bevisst eller ikke. Dersom den falne er bevisstløs må man fire ned hjelper for å feste taljen i innbindingstauet" (Haslene, 2011).


(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

Her kommer trikset med redningen. Nå skal man feste et nytt tau i karabinen som er festet i ankeret. Deretter skal man feste en ny karabin som henger løst på tauet, slik at den som falt kan feste den i selen. ved fallkanten vil man nå legge en sekk eller lignende slik at tauet ikke vil skjære seg fast i snøen. Så kan man dra vedkommende opp.

(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

Hvordan var turen?

Turen ble veldig fin, man lærte mye nytt og fikk frisket opp noe gammelt. Det var kjekt å være på tur med en gjeng som endelig har forstått at man må ta hensyn til resten av gruppen. Alle går ikke like fort.

Kildehenvisning:

Haslene, S. (2011). Breboka Håndbok i Brevandring. Oslo: DNT Fjellsport.

Egenferd - Ringebu til Nordseter

Egenferd 

Øksendalen (Ringebu) - Nordseter 

I dette innlegget vil jeg skrive om hvordan man forbereder en slik tur.

Før denne turen hadde vi mye forarbeid. Det var mye planlegging da dette var første lengre tur vi skulle på alene i grupper. Jeg var på gruppe med Armando og Knut, og vi skulle gå ca 50 km fra Ringebu til Lillehammer. Det skulle ta oss 5 dager. På forhånd hadde vi bestemt oss for å gå noe lunde parallelt med den oppkjørte turløypen Troll-løypa.

Mål:

•      Ferdes sikkert i vinterfjellet

•      Ha det hyggelig, tenne vinterbål og lage bra leirplasser

•      Bli trygg på å etablere teltleir evt. Lage bustad i snøen.

•      Bli enda bedre på orientering med bruk av kart og kompass i vinterfjellet.

•      Bli trygg på å bruke kokeapparat vinterstid

•      Ta egne sikre avgjørelser

•      Få et bedre forhold til Nordisk friluftsliv

I turplanen lagde vi oss mål, innhold for turen, forutsetninger i gruppa, arbeidsmåter og ikke

minst dags-planer for hver dag. Slik så dag 1 ut:

(Kartbilde hentet fra www.ut.no)

Vi måtte også planlegge mat for hver dag, hvor mye bensin vi trengte til brenneren og andre diverse ting og utstyr man trenger med på en 5 dagers vinter tur.

Hvordan gikk turen?

Turen gikk fint, vi hadde ganske bra vær og koste oss. På dag 1 hadde vi ikke kart for område og gikk feil, men kom oss nesten til valgt leirplass etter en lengre etappe enn planlagt. Vi bestemte oss for følge løypekartet, men det viste seg ikke til å være så lett da alle løypene het troll-løypa og gikk i forskjellige retninger. Vi hadde en bommert på dette senere på turen også, og måtte snu etter 1 km i feil retning. Vi hadde med GPS som hjalp oss å finne ut at vi var på bærtur. Men alt i alt en fin og lærerik tur!

Kildehenvisning:

Den Norske turistforeningen, NRK. (U.Å). Turkart. Hentet fra www.ut.no/kart

Førstehjelp på Lingesete

Skitur til Lingesete

I Januar hadde vi årets første tur, som gikk til Lingesete. Der hadde vi forskjellige caser med førstehjelp. Jeg vil skrive om en av case'ene som vi hadde, der Jack fikk oppgaven i å være skuespiller. Han skulle være en person som hadde diabetes.

Vi gikk på "tur" som en gruppe med DNT da Jack setter seg ned og sier han er sliten, og blir litt aggressiv. Han virker forvirret og har problemer med å svare på spørsmålene vi spør han.

(Bilde: www.stabburet.no)

Det tok en del tid før vi skjønte at det var diabetes han hadde, da han ikke klarte å svare på spørsmålene vi spurte. da han begynte å få kramper og besvime skjønte vi at det var diabetes. Jeg hadde syltetøy med meg i sekken, og vi smurte litt på innsiden av kinnene. Da kviknet han til igjen.

Vi hadde i denne prosessen "ringt" 113 og oppgitt kartreferanser.

(Bilde: www.stabburet.no)

                                      (Eget bilde)

Kildehenvisning:

Diabetesforbundet. (2010). Lavt blodsukker - føling (hypoglykemi).
Hentet den 16.03.2015 fra http://www.diabetes.no/Lavt+blodsukker+-+f%C3%B8ling+(hypoglykemi).b7C_wljKWW.ips

Jordbærsyltetøy 425 G. (U.Å). Hentet fra: http://www.stabburet.no/Merker-Produkter/Kategori/Paalegg/Syltetoey/Jordbaersyltetoey-425-g

Topptur i Vigdalen

Topptur i Vigdalen

Her hadde vi en dag med tur til Buskrednosi og en dag med skredscenarioer. Jeg har valgt og skrive om skred søk, ved bruk av sender/mottaker.

                                                 FOTO: IDA AMELIE HELGESEN, DNT

Ski kompisen har blitt tatt av skred, hva gjør man?

Fra en person blir begravd har man 15 minutter på seg til å grave den ut. Etter 15 minutter er sjansen for å finne personen i live, liten.


1. Det første man gjør når man ser noen blir tatt av skrev er å prøve å følge med på vedkommende, og hvor de kan ligge når skredet stopper. Eventuelt se etter gjenstander som stikker opp av snøen med et raskt overflate søk. Når man har gjort det må man sikre seg om at man selv er trygg i skredområdet, at det ikke kommer til å gå flere skred. Deretter skrur man sender/mottaker på mottak, det er viktig at ALLE i gruppen gjør dette slik at man ikke får inn noen andre sendere enn den begravde.

2. For å sjekke om man får signal, så skal man føre skredsøkeren i et 8 talls formasjon ved siden av øret, helt til man får inn et signal.

3. Deretter holder man søkeren foran seg og følger signalet til det blir sterkere og sterkere, når det skjer, holder man søkeren nært bakken. Når man får det sterkeste signalet går du litt forbi til det blir svakere, deretter tilbake og snur 90 grader og går videre og fortsetter slik til alle kantene rundt det sterkeste signalet er "markert"

4. Nå kan man finne frem søkestang og spade. Søkestangen brukes for å lokalisere nøyaktig hvor personen ligger. Stikk loddrett ned og i et spiral formet mønster. Når man treffer noe man tror er personen lar man stanga stå.

5. Nå skal man begynne å grave. I stedet for å grave rett ned, gå 1 meter tilbake og grav heller innover, slik Sondre gjør her.

                                                           Foto: Eget bilde

Kildehenvisning:

Helgesen. I, A., (2012). Slik bruker du skredsøker. Hentet 16.03.2015 fra  http://artikkel.ut.no/slik-bruker-du-en-skredsoker-1.8008477