Veiledertur med B3 og B1, 8-10 oktober

Veiledertur med B1 og B3 til Breidsetevannet


Gapahuk

Å lage en god gapahuk er vanskeligere enn man skulle tro. Den må settes opp med riktig leside, med tanke på vinden, skal ikke være for høy, om det skulle blåse opp, og man skal få plass til gjerne flere folk under. I vårt tilfelle var vi sju personer som skulle få plass under samme presenning. 

I følge friluftsråd.no sin gapahuk guide, er en lett variant å lage en gapahuk mellom to trær som denne tegningen:

                                                    foto hentet fra www.friluftsråd.no

Dette er en suveren måte å sitte opp en gapahuk på, og nesten identisk til den vi hadde, som så slik ut:

           eget foto



Som man ser her, har vi brukt 3 trær. Vi brukte et slitesterkt tau som holdt presenningen oppe. Det går fra venste til høyre tre på bildet. deretter festet vi kantene i trærene og brukte vandrestaver til å lage tak under presenningen. Funket som bare det!

    eget foto

Kilder:
- Div Info og illustrasjons bilde er hentet 16.10.14 fra:  http://www.friluftsrad.no/3295.Innledning.html / http://www.friluftsrad.no/file=4927

Brekurs i Jostedalen 15-19 sept

Kameratredning 

Her ser vi et av de andre taulagene i full gang med redning (eget bilde)

Hva skal en gjøre om noen i taulaget detter ned i en sprekk? Dette er viktig å kunne. Breer kan være farlige. Is er glatt og det er lett å skli på den, og om man først mister stegjerns grepet går det unna. På snødekte breer kan det være vanskelig å lese underlaget. Her kan det finnes snøbroer under snøen som er kan være veldig vanskelig å oppdage, og lett å tråkke igjennom.

På engelsk kalles kameratredning improviced rescue, altså improvisert redning (Haslene, 2008. S. 139). Ingen redninger er like og man må ofte improvisere litt. 

Ved bruk av kameraet Gopro filmet jeg under redningen vi hadde på Nigardsbreen. Derfor vil jeg bruke screenshots av den filmen til å forklare stegene man gjør i en "vanlig" redning.

Oda gjør seg klar til å bli reddet. Her bruker tindeveilederen et ekstra tau for sikring.

Det første man gjør er å sitte en isskrue i isen for å avlaste tauet. Om det ikke er ren blåis, må man skrape vekk pjolterisen for å komme ned til blåisen, da den sitter best fast der.

Man fester en skrukarabin i skruen. Så bruker man en klemknuteslynge og fester en 120 i den og fester den i karabinen.

Derretter dytter man den så langt frem den kommer. I mitt tilfelle så rakk den så langt frem at jeg ikke trengte å knyte meg ut av tauet for å se hvordan Oda hadde det i sprekken. 

120 slyngen+klemknuten gjør det mulig å legge hele vekten til Oda på dem istedet for hovedtauet. her spør jeg Oda om det gikk bra, hun koste seg:)

Det kan være lurt å feste redningstauet i en ny karabin for å ikke overbelaste den andre, som gjort på bilde. Her er redningstauet festet i karabinen i en 8-talls knute.

Så tar jeg innpå en ny skrukarabin og senker den ned til Oda, og ber hun feste den i sentral-løkken i sitteselen.

Deretter kastet jeg tauet bak til nestemann og vi heiste henne opp. Men selv om det er lett å tenke at redningen er over når personen er oppe av sprekken, er den ikke over før alle er i taulaget og klar til å gå igjen.

Slik var et eksempel på hvordan en redning kan være!:)

Takk for en kanonflott uke!

Foto: Sine Riis Dammeyer

Kilder:

- Haslene, S. (2011) Breboka. Håndbok i brevandring. Oslo: Den Norske Turistforeningen.