Frankrike Okt 15

Om Correns

(Bilde: www.map-france.com)

Correns er en kommune i Var-distriktet som er en del av fylket Provence. Det er den første landsbyen i Frankrike som kan skryte på seg å være økologisk. De produserer alt fra mat til vin, der sist nevnte er deres største satsing. Siden Correns ble øko-bygd på 90-tallet har befolkningen nesten doblet seg, og har nå ca. 803 innbyggere (varierer på sesong) (francetvinfo.fr, 2013). Correns er omringet av fjellkjeden Massif du Bessillon, igjennom landsbygda renner også elva Argens. Correns er en liten landsby og består av en liten matvarebutikk, et bakeri og en cafe/pub.

Historie:
Ettersom Correns er på størrelse med Gjerde i Jostedalen, var det vanskelig å finne historie om det, men de har en kirke som har litt historie. I året 1 010 lovet pave Sergius IV til alle som kom til syndsforlatelse i Notre-Dame kirke i Correns ville få sine synder "tilgitt". Siden dette har «pardon» blitt feiret hver tredje mai som faller på en fredag. Dette skjer bare hvert sjette år. Under feiringen vil man kunne få syndsforlatelse hvis man går igjennom “Pardon-døren” som ved tradisjon blir åpnet fredag den 3. mai av biskopen fra Toulon. I 1613 kom 53,235 mennesker fra hele Provence å bekjenne sine synder til de 500 prestene som var tilstede for anledningen (Bugada, 2010).
Den opprinnelige kirken som ble bygget i 1002 kollapset i 1734, men i 1734 bygget de en ny kirke litt lengre nede i sentrum (Eglise Catholique du Var, 2014).

Landbruk:

Correns er den første landsbyen i Frankrike kalte seg "village bio", noe som betyr at landsbyen er basert på nesten 100% økologisk landbruk. Landsbyen ble inspirert av myndighetenes anbefalinger i 1997, og har siden holdt oppdrett uten plantevernmidler, og kjemikalier (Bugada, 2010). I Correns dyrkes olivenolje, honning, grønnsaker, kylling, ost og vin, som alle oppfyller kriteriene for økologisk bruk. Etter overgangen til økologisk landbruk har landsbyen nesten doblet sin befolkning iøpet av de siste 15 årene. Vinprodusenter var den første til å konvertere til økologisk landbruk, og siden da har resten av landsbyen også omlagt sin produksjon. I dag produseres vin samarbeidsvillig i området côte Provence av 15 familier, ca 8000 hektoliter økologisk vin. Kobber og svovel er de eneste produktene som brukes på vinåkrene (francetvinfo.fr 2013).

Chateau de Miraval

80 % av den økologiske produksjonen i Correns er vin. Chateau de Miraval er en stor «vingård/slott» som ligger i Miravaldalen nær Correns. I 2012, kjøpte Hollywood-paret Brad Pitt og Angelina Jolie Chateau de Miraval for omlag 60 millioner dollar. Her ble de også gift i august 2014. Chateau de Miraval dekker 500 hektar land og har både oliventrær og en stor vinproduksjon. Vinen vokser på ca. 350 meter over havet. Jorden består av spesielle leire og kalkstein som gir gode muligheter for vannforsyning i tillegg til gode klimatiske forhold med varme og solfylte dager og kalde netter, blir vinen frisk og balansert. Familien Perrin, er vinmakeren for området og har inngått samarbeid med Angelina Jolie og Brad Pitt i produksjon av vin på Miraval. De har blant annet produsert en rosévin som har blitt kåret til beste rosévin i 2012(http://www.miraval.com).

Huset har hatt mange eiere, blant annet jazzpianisten Jacques Loussier, som i 1978 bygget ett innspillingsstudio som siden har blitt brukt av flere kjente artister, blant andre Pink Floyd, Sting, Sade, The Cranberries og Gipsy King. På grunnlag av dette kalles en av husets viner Pink Floyd. Den har fått hele 90 av 100 poeng fra vinmagasinet wine spectator (http://www.miraval.com).

Klatring i Correns – Vallon sourn

Iver på toppen av Le Colibri (Foto: Andreas Helle)

Bare noen kilometre fra campingplassen I Correns finnes 236 klatreruter fordelt på 2 km. Her finnes det ruter for alle nivåer, men på grunn av mye overheng er de fleste rutene gradert til 6, 7 og 8. Typen stein I område er kalkstein, den samme type stein som finnes I fjellkjeden dolomittene I Italia. Provence var en gang dekket av hav, der sedimenter la seg i bunnen for 140 millioner år siden. Sedimentene ble sammenpresset, oppvarmet og løftet opp til overflaten. (Bugada, 2010. Vallon sourn er en sensetiv biotop der de lokale er svært beskyttende over område. Derfor er det ikke lov til å campe her I nærheten. Det er heller ikke lov å klatre eller sette bolter på andre siden av elva der klatrefeltet er (Lauterkorn, 2013).

På 1960-tallet begynte Jean Fabre å reise til Châteauvert på sommerferie til sine besteforeldre for å hjelpe dem med å plukke vindruer. Ilag med Jean-Marie Picard Deyme etablerte han de første rutene i område. På samme tid begynte også Michel Fauquet og Marc Guiot å etablere ruter. Men det var ikke før rundt 1980 at det ble skikkelig øking av antall ruter. Jean-Marc Roman og Jean-Marc Troussier lagde om lag 20 nye ruter på denne tiden. På slutten av 80 tallet ble det lagd ytterlige 50 nye ruter av Daniek Gorgeion med venner. På begynnelsen av 90 tallet ble derimot feltet stengt da grunneier var redd for å måtte stillle med juridsk ansvar for ulykker. Senere ble Vallon Sourn overtatt av regionen og det ble igjen lovlig å klatre her. På samme tid ble boltene byttet og limboltene ble tatt I bruk, det ble også opprettet lettere ruter. Den første førerboken kom I 1997, der 100 ruter var klar. Vedlikehold må til regelmessig på grunn av stor pågang av klatrere, spesielt I sommer månendene. Dette er det FFME (Federation francaise de la montage et d’escalade) som ordner (Thyrrestrup, 2014).

Kildehenvisning:

Lauterkorn, C. (19.08.2013). Chateauvert – our Spring climbing escape in Vallon Sourn. Hentet fra: http://klimbingkorns.de/chateauvert-our-spring-climbing-escape/

Thyrresterup, G. (28.11.2014). Klatretur til Frankrike. Hentet fra:
http://gammegry.blogspot.no/2014/11/klatretur-til-frankrike.html

http://www.provenceweb.fr/e/var/correns/correns.htm
francetvinfo.fr, 2013. VIDEO. Correns, le premier village français (presque) entièrement converti au bio. Hentet 05.10.2015 fra: http://www.francetvinfo.fr/economie/commerce/video-correns-le-premier-village-francais-a-produire-du-100-bio_418763.html


Château Miraval. Hentet 05.10.15 fra: http://www.miraval.com/index.html

Veileder tur

Kokegrop

(Foto: Torgeir Sørmo Holmslet)

Hvordan lagde vi kokegrop på denne turen?

Det første vi gjorde var å grave et relativt stort og dypt hull i bakken. Deretter fylte vi det med stein på flaten og rundt sidene. Så lagde vi et stort bål, helst sankt-hans bål lignende, slik at det bir veldig varmt.  Dette lot vi brenne i noen timer. Vi surret kjøttet i ca 10-lag med aluminiums folie og la det ned på de glo-varme steinene etter vi hadde fjernet bål restene. Steinene som lå rundt bålet ble lagt opp på og rundt kjøttet, deretter fylte vi igjen med jorden og mosen som vi gravde vekk da vi laget hullet. Kjøttet ble stekt i ca 2 timer, store lår trenger ofte litt lengre tid.


Kildehenvisning:

Fooladi, E. (U.Å). Hvordan lager vi ei kokegrop i dag? Hentet 02.01.16 fra: 
http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1234129&within_tid=1188274

Klatring på Kvam

Hvilket utstyr trenger man for å klatre ute?

Tau:
Tau er det viktigste hjelpemiddelet i klatring. Dette bruker man for å sikre klatreren for fall, samt gjøre en oppbremsing om en faller. For at et fall ikke skal være skadelig for klatreren er det viktig at man bruker et dynamisk tau og ikke et statisk. Dynamisk vil si elastisk og vil strekke seg om noen faller.

Sele:En sele brukes for å få riktig belastning ved fall eller rapell. De forskjellige typene av sele er sittesele, brystsele og kroppsele. Sittesele er mest brukt ved sportsklatring.

Hjelm:
Hjelm er veldig viktig for uteklatring, og ikke så mye for inneklatring, da denne er mest for å unngå steinsprang, karabinere fra andre klatrere over deg og ved fall (skalle borti fjellet)

Sko:

Klatresko har egenskaper for å kunne stå på små tekniske plasser.

Karabiner og slynger:

Karabiner som blir brukt i sportsklatring utendørs er, vanlige med og uten skru, og ekspress-slynger, disse består av en kortere slynge med to vanlige karabiner på hver ende. Slynger kommer i forskjellige lengder og kan brukes som en ekspress eller som en sikringsmekanisme når man setter topptaufeste eller snur (Trer tauet i toppen).

Taubrems:

Taubrems blir brukt ved sikring eller ved rapell. Den gjør at tauet blir bremset, og dermed kan man sikre et fall, eller fire seg ned fra et sted uten å brenne hendene sine.

(Bilde hentet fra www.klatresiden.no)


Kildehenvisning:

Håkonsen, H. (2005). Klatring i Fjell og Felt. Hentet fra: http://www.klatringogfriluftsliv.no/uploads/kifof.pdf

Solund 7-10 sept 2015

Hvordan padle havkajakk?

(Eget bilde)

Fremdriftstak

Med rett padleteknikk bruker man de store muskelgruppene i kroppen. Riktige fremdriftstak er viktig for å opprettholde fart og unngå bruk av feile muskler. Her er det strake armer, rotasjon i overkroppen og fotbruk som er nøkkelen til optimal fremdrift.

Lavt støttetak

Støttetak er en måte å unngå å gå rundt. "Hold albuene høyt og vend årebladet med flatsiden ned mot vannet. Slå åren ned i vannet, og deretter trekk kroppen inn mot senteret av kajakken igjen" (Husebø, 2013).

Sveipetak

For å svinge en kajakk bruker man noe som heter sveipetak. 
"Sett årebladet i vannet så langt fram mot baugen du kan. Før så årebladet i en bred bue langs kajakken. Jo bredere bue, desto kraftigere blir svingeffekten" (Husebø, 2013).

Forskyving sidelengs

Sidelengs forskyving er fint om man skal komme nærmere andre padlere eller legge til kai. Husebø (2013) beskriver 2 metoder for å få til dette. 8 talls sveipetak og dratak:
"Den enkleste metoden er dratak. Da setter du årebladet i vannet med bladet parallelt med kajakken, rett ut for sittebrønnen. Trekk så årebladet rett inn mot kajakksiden" (Husebø, 2013).

"Da fører du årebladet som et åttetall i vannet. Jo større kraft du legger på åra, desto mer trekkes kajakken sideveis" (Husebø, 2013).




Kildehenvisning:

Husebø, T. (2013). Slik padler du riktig. Den Norske Turistforening. Hentet 02.01.16 fra: 
http://artikkel.ut.no/artikkel/1.11177520/