Topptur i Hurrungane

Topptur i Hurrungane

I begynnelsen på mai var det duket for årets siste toppturer. Vi skulle til Hurrungane. Her hadde vi basecamp i Ringsdalen, og vi gikk 2 turer, Lauvnostind og Steindalsnosi.

Topptur med gruppe

Vi har hatt flere toppturer i vinter der spesielt vi jentene har gruet oss til hver tur. Ikke fordi vi ikke liker å stå på ski, men fordi det har alltid vært et temp problem innad i klassen. Helt til denne turen.
På denne turen var fokuset å ha et rolig tempo. Som om vi skulle hatt med en gruppe på tur. Dette er spesielt viktig om det er en hetrogen gruppe, med forskjellig erfaringer og ferdigheter.

                                High camp på tur. (Eget bilde)

                               Sondre og Sandra prøver å finne en bra rute opp. (eget bilde).

Redning på snødekt bre

Dag 2 av 3 i Ringsdalen var det veldig tur vær og vi skulle gå gjennom noe annet på læringsplanen, nemlig redning på snødekt bre. Problemet om noen skulle falt ned i en bresprekk og underlaget som resten av gruppa står på er snø og ikke blåis, vil tauet da skjære seg inn i snøen om man prøver å dra den opp.

(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

På bilde 1 har fallet nettopp skjedd. På bilde 2 viser det hvordan man avlaster tauet. På blåis bre, vil man skru ned en is-skrue i isen. På snø må man lage et snøanker. Vi brukte en øks. Rundt øksa knyttet vi en 120 slynge rundt, som vi igjen festet en karabin på. Deretter festet vi et klemknute tau i hovedtauet og festet det til karabinen. Da kan vi endelig avlaste tauet.

(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

Nå kan "redningsmannen", knytte seg ut av tauet og bruke et klemknute tau og en slynge til å knytte seg inn i tauet igjen, men han kan bevege seg frem for å spørre om det går bra med personen som falt.
"Hjelpetaljemetoden er hensiktsmessig uavhengig om den falne er bevisst eller ikke. Dersom den falne er bevisstløs må man fire ned hjelper for å feste taljen i innbindingstauet" (Haslene, 2011).


(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

Her kommer trikset med redningen. Nå skal man feste et nytt tau i karabinen som er festet i ankeret. Deretter skal man feste en ny karabin som henger løst på tauet, slik at den som falt kan feste den i selen. ved fallkanten vil man nå legge en sekk eller lignende slik at tauet ikke vil skjære seg fast i snøen. Så kan man dra vedkommende opp.

(Illustrasjonsfoto: Haslene, 2011)

Hvordan var turen?

Turen ble veldig fin, man lærte mye nytt og fikk frisket opp noe gammelt. Det var kjekt å være på tur med en gjeng som endelig har forstått at man må ta hensyn til resten av gruppen. Alle går ikke like fort.

Kildehenvisning:

Haslene, S. (2011). Breboka Håndbok i Brevandring. Oslo: DNT Fjellsport.